I motsetning til de fleste, vet jeg ganske presis når jeg ble hektet på foto, det skjedde d.21. desember 2006 kl.15.22 (hurra for exif-data). Jeg har alltid synes foto var spennende, men frem til d.21. desember 2006, hadde jeg ikke tatt ett eneste bilde jeg virkelig likte, eller tenkt på at foto kunne være noe jeg kunne bli flink til. Det gikk stort sett i fest- og feriebilder av temmelig varierende kvalitet.

D. 21. desember 2006 gikk jeg gjennom Slottsparken på vei hjem. Det var råkalt og tåkete, og foran meg ruslet en dame gjennom alléen. Det var akkurat som om noe klikket på plass i hjernen min når jeg så henne mellom de høye, nakne trærne; jeg skjønte at dette kunne bli et bra motiv. Til alt held hadde jeg mitt lille Sony lommekamera i vesken, og jeg fikk rotet det frem og tatt bilde. Det er fortsatt ett av favorittbildene mine, selvom det er tatt i elendig oppløsning, og jeg var så amatør når jeg tok det at jeg klarte å slette originalfilen, og derfor bare har en redigert, lavoppløselig fil igjen.

Dagen etter når jeg dro hjem på juleferie stakk jeg innom elektronikkbutikken på Gardermoen, og kjøpte mitt første skikkelige kamera, et Leica V-Lux 1. Jeg har tatt ekstremt mange bilder siden, tatt fotografutdanning på kveldstid, og har kjøpt et par kameraer til også.

Den dagen endret mitt syn på verden seg. Jeg tenker og drømmer om hvordan ting ser ut gjennom linsen, jeg ser alltid etter motiver, lys og skygger, og selv marerittene mine handler stort sett om tomme batterier, motiver som forsvinner før jeg får tatt bilder av de, eller linsedeksler som sitter fast, best som det mest fantastiske motivet er foran meg.